Jeg kom over en artikkel som jeg syntes var meget bra. Dette viser hvor kort avstand det er fra depresjoner til et helt annet liv! Dette er ikke noe tips til hvordan bli tynn, men noe som hører godt med i det daglige liv til mange der ute. Denne artikkelen kommer under her og jeg håper at dette kan være en god støtte for moralen til de som sliter med å komme seg på trening.
Hei.
Jeg ønsker bare å takke alle de som har støttet meg i bloggen min. Sagt mye positive ting som har løftet meg opp nok til å ta beslutninger som jeg kanskje ikke ville ha tatt ellers.
Over en periode på 3 år har jeg vært i en tung depressiv tilstand og gravd meg et hull hvor ting bare har blitt verre. Jeg la på meg mer og spiste mindre sunt, sov lengre om dagene og ble sykmeldt fra jobb. Selv om jeg visste hva jeg gjorde galt, var det ikke nok til at jeg tok et tak i problemene. Det var mye enklere å bare koble seg ut fra omverdenen og leve et isolert liv.
Etter at jeg begynte å blogge om mine problemer, har jeg fått utrolig mye støtte og gode tips til hvordan jeg kan begynne å ta kontroll over min situasjon igjen. Det som faktisk forandret livet mitt og satte det på den positive siden igjen var faktisk trening.
Jeg hadde prøvd meg flere ganger i den depressive perioden med å trene og jeg klarte det forsåvidt ganske bra, men jeg slurvet på den måten at jeg kunne gå 2 uker uten å trene, så to ganger neste uke med en pause igjen på 3 uker osv. Jeg følte ikke på noen måte at noe bedret meg annet enn at jeg ga meg dårlig selvtillit fordi jeg ikke en gang klarte å fullføre noe så enkelt som å dra på trening.
Det var en person som kommenterte på bloggen min å sa det at om jeg trente 30 min på elipse maskin 4 ganger i uken i en mnd, ville jeg merke betraktelig forbedring i hverdagen min. Dette var noe han kunne garantere (noe som jeg syns er litt store ord å bruke). Jeg tok ham på ordet og ville vel bevise den selvsikre karen som ga meg disse ordene om at han tok feil. Det var jo kun 30 min 4 ganger i uken, altså 2 timer. Klarer jeg ikke å fullføre det, kan jeg like gjerne ta livet mitt med en gang..
Jeg fullførte de dagene som jeg hadde satt opp og etter en mnd skal jeg love deg at alt var forandret. For det første hadde det blitt en rutine å trene. Følelsen man får etterpå er så utrolig god og man blir på en måte stolt av seg selv, når man har nok selvdisiplin til å følge opp sitt program. Vekta hadde begynt å gå ned betraktelig som sikkert også skyldes at det var enklere å holde seg unna sjokolade og potetgull når man først holder på å trene. Jeg begynte etter hvert å dra ut tiden på treningsstudioet fordi jeg følte at 30 var for lite, så det tok ikke lang tid før mine 30 min ble til 60 min 4 ganger i uken.
Når jeg ser bilder fra den tiden jeg var i depresjon og slik som jeg ser ut nå, så er det to helt forskjellige personer. Nå er jeg tynn jente med en god dose selvsikkerhet som vet hva hun vil og klarer som regel å oppnå det jeg sikter etter.
For dere andre som sliter med depresjon, anbefaler jeg på det sterkeste at dere starter i det små på treningstudio. Du vil etter hvert begynne å yte mer uten at du er klar over det. Den vanskelige biten er å komme seg bort til studioet. Når du først er kommet dit går ting så mye lettere. Slutt å lage dårlige unnskyldninger i hodet deres for hvorfor det passer så dårlig å dra på trening akkurat i dag. Tar du deg sammen på det punktet vil bitene etter hvert begynne å falle på plass!
Mvh Martha
